1:1 sketching

I decided to do some action in Skudeneshavn in order to get to know the place better. What I found at one place I took with me to the next where I left it.

Stared of in town.........



Beiningen:

Beinigsholmen:

This is what it’s all about!!!

Back in town again:

Analysis of the city centre

Three squares

Shopping streets

Narrow passages

Empty buildings

Playing with the public square

A house is to be torn down. What will this give to the Square? What can the new square become?

These are questions I need to ask myself in the search of good places for both the locals and the tourist to be in.

focus points

The list is very clear. The basic needs are for all groups of tourists. The rest which is about what to do, and spend their time doing is not for all. The only thing they all might have pleasure of is a bath.

On the other hand, the last needs in the list which are the abstract needs they all might have pleasure of. Therefore it’s as important to focusing on these needs as well as the basic ones.

-beds

-reception

-breakfast

-supper

-places for unknown

-meetings between young and old

-places to be alone

Needs of the Tourists

There are different groups of tourists. These groups demand different things and can therefore be a challenge to know what to focus on first.
The boat tourists are those which have been given the most intention up until now. The facilities for them in particular are quite good, and are also benefitting other tourists. Like the public toilets in the town which are important both for the boat- and day-tourists.

To be able to know what to focus on first, I have made a form which contain the tourist groups and their different needs. Then I have made a list to fill in to find out which of these things are existing in the town today and what is missing. If it is:

- adequate

-can continue to develop

-has to continued to develop

-has to be developed

-can bee developed

tomme bygg i sentrum

Sentrum av Skudenshavn har overraskende mange tomme bygg. Jeg tenker dette er bygningsmasse som gir byen et tommere utrykk enn det egentlig er med tanke på de aktiviteter som foregår gjennom året. Jeg tenker derfor at en del av hotell fasilitetene med fordel kan utvikles i og rundt disse byggene.

konsertarena

ett objekt som beskriver mitt prosjekt

hva skal torget brukes til ?

resepsjon

I dag ligger turistinformasjonen sentralt til på torget. Dette er lokaler som blir stående tomme hele vintersesongen. Samtidig ligger biblioteket gjemt bort i 2. etasje på et bygg utenfor sentrum som gjør det utilgjengelig for folk, spesielt bevegelseshemmede.


Derfor vil jeg foreslå at dette er to tilbud som med fordel kunne slås sammen. I tillegg vil jeg legge til en ny funksjon som trengs i forhold til hotellet som er resepsjonen. Dette er det viktigste leddet i hotellet for å kunne koordinere og knytte sammen alle de andre funksjonene.



Da er det naturlig å tenke seg en videre utvikling av dette servicetilbudet på torget som er det mest sentrale punktet i byen.

konsept

turisten

De ulike turistene har ulike behov både når det gjelder de ellementære behovene og aktiviteter. Jeg prøver å kartlegge dette og ser på hva som finnes i dag.  På denne måten vil jeg finne ut av hva som er tilstrekkelig tilbud, hva som finnes men som kan utvikles videre og hva som ikke eksisterer og må opprettes.

24 timer

Etter å ha  tilbrakt en natt i Skudeneshavn vet jeg litt mer om hva det vil si å være turist i byen. Det er stor forskjell på å tilbringe noen timer i byen i forhold til å være her på overnatting. Jeg vil også tro det er stor forskjell på og være her en natt og flere netter på rad.
Jeg tok med meg sønnen min på nesten to år og dro sørover. Vi hadde en flott kjøretur hvor vi krysset Karmøy på tvers. Burmaveien som førte meg fra øst siden av øya til vest siden var utrolig flott, og en ny opplevelse for meg. Da jeg kom til Skudeneshavn fikk jeg nøkkelen til leiligheten vi hadde leid som lå i Søragadå. Vi var innom verdens minste kafe hvor vi spiste  matpakken vår og belgisk vafle med is. Etterpå fant jeg en fin tur som endte opp i "Newzeland hut", en lysning i skogen i et fint turområde. Dette stedet var opparbeidet og tilrettelagt for barnefamilier med grillsted, slengtau, en liten bekk osv. Ettermiddagen brukte vi i bakgården, og på kvelden kjøpte vi en pizza som vi tok med oss hjem. Dagen etters ruslet jeg rundt i gamlebyen var innom et par butikker, besøke parken og  skisset litt.

For å kunne tilbringe 24 timer i byen er det tre ting som må oppfylles. Mat, toalett og en seng og sove i. Dette kan kanskje høres banalt ut, allikevel er det ikke nødvendigvis en selvfølge i en så liten by som denne.

Når det gjelder Mat  finnes det to store supermarked, disse har bra utvalg og lang åpningstid. Det finnes et lite bakeri som har åpent på dagtid, ellers e det ett par små kafeer som selger kaffe og vafler. Disse har åpent fra formiddag til sen ettermiddag. Det finnes to kiosker, den ene er på torget og har åpent fra morgen til kveld. Den andre ligger på fergekaien og har begrenset åpninstid.

Når det gjelder servering av middag finnes det fire alternativ. To resturanter med bar, en pizzeria og et utsalg for thai-mat. Det er begrenset åpningstid på alle disse tilbudene, noe som gjør at du skjeldent har fire valg.

Det er begrensede toalett fasiliteter på spisestedene. Verken matbutikken eller de små kafeene har toalett tilgjengelig for publikum.  Derfor kan det ofte bli lange avstander å gå for å finne slike fasiliteter. Det finnes offentilige toalett på torget, og båtforeningen har fasiliteter for båtturiser med dusj, oppvaskkummer, vaskemaskiner og toaletter som ligger i nærheten av torget. Beveger en seg utenfor sentrum kan en finne toaletter på idretsannlegg og skoleanlegg, disse er kun tilgjengelige når det foregår organisert aktivitet.

Overnatting finnes for ulike behov. Camping hytter, fiskehytter, bed & breakfast, små hus, leiligheter og gjestegiveri.  Ellers ligger båthavna for turister midt i sentrum og er dermed en attraktiv havn. Campingplassen ligger litt utenfor byen.

For å oppleve byen i ett døgn er aktivitetstilbudet helt greit. For å være her over lenger tid må tilbudene utvikles og tydliggjøres.

Rundt Havnafjellet

Check out this SlideShare Presentation:

Rundt Havnafjellet

View more presentations from rasmussenmaren.

workshop

torsdag: Gruppearbeidet på skolen torsdag og fredag var veldig bra. Vi var seks personer på gruppa: Laura, Johanne, Tove P, Johannes, Solvor(NTNU student) og meg. Startet dagen med en liten samtale i gruppen før alle gikk hver til sitt for å lage noen klargjørende skisser eller modeller på prosjektet. 

Samlet igjen brukte vi ca. 30min på hver person hvor vi presenterte og diskutere hvert enkelt prosjekt. Etter denne runden bestemte vi oss for å lage enda klarere skisser til dagen etter. Istedenfor å lage nye skisser på sitt eget prosjekt valgte vi å klargjøre hverandres prosjekter. Alle tegnet dermed for den som satt til venstre for seg rundt boret.

mitt prosjekt tegnet av johanne

Fredag:
Vi startet med å presentere hverandres prosjekt for de to veilederene vi var tildelt(Sixten Rahlff og Imi Maufe). Alle presenterte veldig kort fra den skissen de hadde tegnet for hverandre. Etterpå fikk vi utdype problemstillingen mer og diskutert mye. Alle bidro godt og jeg følte vi klarte å holde fokus på de viktige problemstillingene som klargjorde hva vi jobbet med.

 (Hva er muligheten i prosjektet?)

Vi fikk i oppgave fra veilederene å tegne 2-20 skisser av det vi ønsket og formidle +50 ord som besriver prosjektet.



Dette holder jeg på med nå!

Konsept

mitt første konsept utkast

Konsept

View more presentations from rasmussenmaren.

registrering

Jeg har jobbt med registrerig en god stund nå. Er i gang med en stor sorterings jobb.

Hilleslandvatnet

Check out this SlideShare Presentation:

Hilleslandvatnet

View more presentations from rasmussenmaren.

en dårlig ide!

Det var ikke vellykket å ha med seg spørsmål på et ark for å komme i kontakt med befolkningen. Jeg følte meg ille berørt ved å spørre, og folk følte seg ukomfortable med å bli spurt. De som svarte gjorde det litt motvillig og flere utrykket at de ikke var rette personen til å svare på mine spørsmål.

MÅ FINNE EN NY STRATEGI!!!

spørsmål

1.Hvorfor har du valgt å bo i Skudeneshavn?

2.Kunne du tenke deg å bo i Gamle Skudeneshavn?

3.Hvor møter du venner og kjente?

4.På hvilken måte bruker du naturen?

5.Hvilke tanker har du om et nytt hotell i byen?


Skal prøve å finne litt mer ut om Innbyggerne. Ved å ha noen enkle utvalgte spørsmål håper jeg å få igang en dialog som kan være fruktbar

hensikt

Jeg ønsker å bygge et hotell i Skudeneshavn som blir en del av byen gjennom hele året. Ikke ved å forandre forutsetningene i byen, men heller ved å se på hvordan hotellets drift kan forutsettes på grunn av byens behovet.

undersøkelsesområde

Jeg ønsker å se litt nærmere på byen, også de ytre grensene. Dette er steder som for meg er veldig ukjent og udefinert. Kan tenkes at en del av byens hemmeligheter er å finnes her!

et kjent utsnitt av byen

Kartet viser forholdet mllom den vernede bebyggelsen, næring/offentlige bygg og bolig. Dette utsnittet tror jeg er kjent for de fleste. Måten en ser byen på er gjerne med Gamle Skudneshavn i sentrum. Dette båd blant innbyggere og turister.

Gamle Skdeneshavn

Turister og Innbyggere

Folk fra andre byer overtar i dag Gamle Skudeneshavn. Husene blir ferieboliger og byedelen blir drenert for folk vinterstid. Jeg har fått inntrykk av at innbyggerne i Skudeneshavn ikke ser på dette som en trussel.   Er dette  med på og opprettholde byens status eller er det en trussel???

container homes

container-homes

En utkant av Karmøy

Skudeneshavn har fått betegnelsen "Norges Sommerby" og har en særegen og vakker trehusbebyggelse fra 1800-tallet som har vært en stolthet og turistattraksjon i generasjoner.

Skudeneshavn har ligget ved hovedfartsåren mellom Bergen og Stavanger fra 1957 til Bokn og "Rennfast" ble åpnet som ny rute.

Ferja fra Skudeneshavn til Stavanger er opprettholdt, men med begrenset tilbud. Når nå Karmøy åpner en ny tunnel om kort tid fra den nordlige enden av øya skapes en ny forbindelse til fastlandet. Dette reduserer avstanden til Sør-fylket. Dermed vil ferjetilbudet mellom Skudeneshavn og Mekjarvik bli marginalt for Karmøybuen. Skudeneshavn vil ikkje lenger være en gjennomfartsby, men heller en ytre utkant av Karmøy.

Fremtiden?

For at de unge skal kunne oppleve å være like stolte av byen som generasjonene før dem må byen utvikles til å bli noe mer enn bare en stille fortid.

Når jeg ser på det å bygge hotell i denne byen er det åpenbart at det ikke bare handler om økonomi. Først og fremst er det opprettholdelsen av en liten by som er avhengig av turister for å kunne beholde sin posisjon i regionen og ikke minst sin identitet.

Mange prøver å finne en løsning på hvordan man kan drive et hotell hele året. Jeg er ikke så sikker på at løsningen ligger i å forandre forutsetningene for å kunne drifte et hotell. Da er det heller interessant å se på hvordan et hotell kan bli en del av byen hele året hvor hotellets drift forutsettes på grunn av behovet.

Om en ser på et mer fleksibelt bygg hvor både innbyggere og besøkende tar del, er det mulig dette kan bli ett steg i retnin av å knytte fortid til fremtid. Slik at Skudeneshavnerne også i fremtiden vil kunne få den bekreftelsen de trenger og turistene vil komme til å møte den levende byen de søker.

Diplomoppgave 2010

Jeg har i min Diplomoppgave tenkt å se på hotellutbygging i Skudeneshavn. Grunnen til at jeg har valgt dette som utgangspunkt er fordi det i årevis har vært et ønske om å få til et hotell i byen. Dette til tross for at det ikke er belegg for å drive hotell hele året.



Da et hotell likevel er en betingelse for å kunne utvikle reiselivsnæringen i Skudeneshavn er det viktig å se på hvilken betydning dette kan ha for byen.